Vanngraffiti ~ Water Graffiti

VANNGRAFFITI, Roza Moshtaghi (ir)
Vanngraffiti var utviklet i april/mai 2016 som del av en koreografisk undersøkelse av tidevannssoner i Oslo indre havn – langs Oslo Maritime Kulturvernsenter på Akershusstranda. Rozas prosjekt fanger opp kroppers tidevannssoner i bybildet og lar dem forbli et øyeblikk lenger. Skygger er forbigående, men ved å tegne dem med vann lar hun dem eksistere midlertidig, uavhengig av deres objekt. Utøveren vil spørre forbipasserende om å få låne deres skygge i 5 sekunder for å fange dem opp som vanngraffiti.

OM KUNSTNEREN
Roza Moshtaghi (Tehran, Iran) er en kunstner basert i Oslo og hun tar for tiden en mastergrad i koreografi ved Kunsthøgskolen. Hun er nysgjerrig på hva som foregår rundt henne og hvordan hun, bygninger, gater, naturen, kropper og objekter generelt reagere eller tilpasser seg til strukturer. Dette definerer hun som collaging, og kan beskrives som en undersøkelse i å visualisere reaksjoner og fortelle dialogen som utveksles mellom strukturer og objekter. Dans går utenfor definerte rammer og man opplever koreografien ikke som et koreografert objekt men som et resultat av en naturlig prosess.


(English)
WATER GRAFFITI,
Roza Moshtaghi (ir)
Water graffiti was developed in April/May 2016 as part of a basic choreographic research of littoral zones in Oslo’s inner city harbour alongside The Maritime Cultural Heritage Centre at Akershusstranda. Roza´s project captures the littoral zone of bodies in the city and allow them to remain just a moment longer. She suggests shades as something transient and by painting them with water she allows them to exist temporarily, independently from their object. The performer will ask people passing by to borrow their shadow for 5 seconds in order to be captured as water graffiti.

ABOUT THE ARTIST
Roza Moshtaghi (Tehran, Iran) is an artist based in Oslo, currently studying for the MA degree in Choreography at the Oslo National Academy of the Arts. She is curious about what happens around her and how she, buildings, streets, nature, bodies and objects in general react or adapt to structures. She defines this as collaging, which can be described as a research in visualising reactions, and telling the dialogue between structures and objects. Dance goes outside defined frames and the choreography is comprehended not as a ‘choreographed object’ but as a result of a natural process.